Hva er god behandling ved akutte psykiske kriser?
Akuttnettverket samlet 23.-24. oktober 190 deltakere til samling der temaet var behandling ved akutte psykiske kriser. Leder av programkomiteen, Øyvind Watne, innledet med å spørre om det legges for stor vekt på medikamentell behandling.
Tekst og foto: Erling Moldal
Akuttnettverket inviterer til nettverkssamling to ganger i året. Samlingene går over to dager og programmet består både av eksterne forelesere og presentasjon av Akuttnettverkets pågående kvalitetsutviklingsprosjekter.
Nina Mjøsund, fungerende forskningssjef ved Vestre Viken, diskuterte hva som ligger i begrepet psykisk helse. Hun tok utgangspunkt i sitt eget doktorgradsprosjekt «Positive mental health –from what to how». Hvordan kan mennesker med psykisk lidelse likevel oppleve god psykisk helse? Hun pekte på betydningen av å finne den enkeltes mestringsressurser for å mestre livets utfordringer. –Pasientene er kunnskapstørste, de ønsker å leve godt med sin psykiske lidelse, sa Mjøsund. Hun har i sin forskning involvert brukere. Disse erfaringene er beskrevet i en egen artikkel.
Tormod Stangeland, psykologspesialist ved Akershus universitetssykehus, inviterte til diskusjon om selvmordsfarevurdering. Han argumenterte for at strukturerte verktøy for selvmordsfarevurdering gir lite hjelp for å forutsi selvmordsfare. –I løpet av de siste 50 årene er man ikke blitt flinkere til å vurdere selvmordsfare. Han er medforfatter av artikkelen «Ingen kan føresjå sjølmord» der forfatterne tar til orde for å endre retningslinjene for vurdering av selvmordsfare.
Lisbet Borge, som til daglig er førsteamanuensis ved VID, studiested Diakonhjemmet, la i sitt innlegg vekt på mulighetene som ligger i miljøterapi. – Individualterpeuten ser kanskje pasienten en time i døgnet. De resterende 23 timene er det miljøterapeuten som er behandlerne, fremholdt Borge. Hun påpekte at man må jobbe for at pasienten får et helhetlig behandlingstilbud og unngå at individualterapi og miljøterapi ikke blir parallelle løp.
Ved Vestre Viken er det gjennomført et omfattende arbeid for å kvalitetssikre bruken av psykofarmaka i akuttbehandlingen. – Ved å systematisere personalets observasjoner og pasientens egne opplevelser av ønskede og uønskede effekter av medisiner, vil en oppnå riktigere bruk av psykofarmaka, poengterte prosjektkoordinator Jan Hammer.
- Å bli møtt med fleksibilitet og å få god informasjon når en av dine nærmeste blir akuttinnlagt er av stor betydning, fortalte Janne Andersen. Hun er nær pårørende til en person med alvorlig psykisk lidelse, og delte sine erfaringer som pårørende. – Det å bli ivaretatt som pårørende er svært viktig, sa hun og rettet en stor takk til ansatte i primærhelsetjenesten som ivaretok familien i forbindelse med slektningens akuttinnleggelse.
Ved sykehuset Innlandet er det gjennomført en pilotprosjekt for å øke den faglige kvaliteten ved transport av psykisk syke. Liv Jerven fortalte om et vellykket prosjekt der ambulansetjenesten og ambulant akuttteam sammen bemannet en «psykiatriambulanse». Til tross for gode erfaringer ble prosjektet avsluttet på grunn av manglende ressurser. Ved St. Olav hospital har et annet pilotprosjekt testet nytten av at ambulant akutteam er tilknyttet nødnettet. – Via nødnettet kan vi bidra med informasjon og beslutningsstøtte til dem som møter pasienten først, fortalte Tor Erik Vassvik ved Tiller DPS.
Medisinsk simulering er en pedagogisk metode for å øve på klinikknære situasjoner. Dette er et av satsningsområdene til Akuttnettverket, og under samlingen ble flere prosjekt presentert. Blant annet har Universitetet i Agder og Sørlandet Sykehus inngått et samarbeid for å forberede sykepleiestudenter og nyansatte på møte med urolige pasienter.
Se presentasjoner fra samlingen her.
Neste samling i Akuttnettverket er 9.-10. april 2018 på Holmen Fjordhotell i Asker.