Prosjekter som fikk tildelt midler i 2019 og 2020

Alle helseforetak som deltar i Akuttnettverket kan søke om støtte til ulike former for kvalitets- og fagutviklingsprosjekter innen Akuttnettverkets fagområder. Disse prosjektene fikk støtte i 2019 og 2020.

Tildelte prosjektmidler fra Akuttnettverket i 2020

Prosjekt om å utvikle undervisningsopplegg for å styrke LIS’ kompetanse til å møte aggresjon og vold i en akuttpsykiatrisk avdeling

Fra 2015 har vi på avdeling for akuttpsykiatri på Oslo universitetssykehus dessverre opplevet en økende frekvens av voldsepisoder mot personal. Som en del av en større satsning på å øke personalets kompetanse i å håndtere aggresjon og voldsproblematikk, har vi i dette prosjektet fokusert på samhandlingen mellom leger i spesialisering (LIS), som har forvaktsansvar, og sykepleietjenesten. Sammen med to representanter fra Brukerrådet vårt har vi laget en tavleundervisning om risikoidentifisering og voldsriskohåndtering for LIS med fokus på problemstillinger og situasjoner som vi mener er særlig relevant for vår avdeling. Denne undervisningen gis i en pakke med et kort praktisk kurs der vi gjennomgår de fysiske teknikkene fra MAP (Mestring av Aggresjonsproblematikk). Etter denne undervisningen har vi tilrettelagt for at nye LIS deltar i en medisinsk simuleringtrening sammen med sykepleietjenesten der fokuset for scenarioet er samhandlingen mellom LIS og sykepleietjenesten i pasientsituasjon med høyt potensiale for vold. I skrivende stund har vi tilbudt dette undervisningsopplegget for 2 roteringer av LISer, samt for legevikarer som gikk vakter sommeren 2021. Det er planlagt at vi viderefører undervisningsopplegget ved fremtidige roteringer. Tilbakemeldingene hittil er at undervisningen oppleves nyttig både for LIS og sykepleietjenesten.

Trykk her for å lese sluttrapport

Fra venstre: Tonje Granmo (leder av brukerrådet i BUPA, APA og KPHA v/OUS), Martine Michelsen (Brukerrådet APA v/OUS), Nils Kristian Davik (Spesialsykepleier Akuttpsykiatrisk mottak OUS), Carina H Maarud (Spesialsykepleier Akuttpsykiatrisk Post 4 OUS).

Prosjekt om behandlingsløft for pasienter i krise: «Ullevålmodellen for behandling av pasienter i krise»

Etter å ha sett behovet for et godt og strukturert behandlingsopplegg for pasienter i krise, innførte avdelingen i februar 2020 «Ullevålmodellen for behandling av pasienter i krise».  Hovedmålet var å tilby pasienter med tilbakevennende selvmordskriser og selvskading et akuttpsykiatrisk behandlingsopplegg som bidrar til at de gjenvinner egen evne til å regulere vanskelige følelser og kommer seg ut av krisen de befinner seg i.

Vi erfarte at personalgruppen hadde behov for mer kunnskap om pasientgruppen og veiledning i å gjennomføre denne behandlingen. Vi søkte derfor om midler til frikjøp av turnuspersonale til å planlegge og gjennomføre et undervisnings- og veiledningsopplegg for sykepleierne på mottak. I tillegg søkte vi om midler til å utarbeide og få trykket brosjyrer til pasienter og samarbeidspartnere, samt innleie av en ekstern DBT-terapeut til undervisning av personalgruppen.

Prosjektmidlene muliggjorde et kompetanseløft for mottaksposten. Vi innhentet relevant faglitteratur, organiserte fagseminarer for alle ansatte og mottok veiledning fra en ekstern DBT-terapeut. Det ble gjennomført veiledning i grupper og gitt en-til-en opplæring av alle sykepleierne. I tillegg fikk sykepleierne kommunikasjonstrening med fiktive kasuistikker. Prosjektgruppen utarbeidet læringsmateriell til sykepleierne som blant annet inkluderer praktiske tips og konkrete forslag til hva man kan gjøre når kommunikasjonen med pasienten går i stå. Med verdifull bistand fra to av våre brukerrepresentanter, ble det i tillegg laget informasjonsbrosjyrer til pasientene og til innleggende instanser der behandlingstilbudet er beskrevet.

Vi har hatt svært god erfaring med undervisningsopplegget på posten. Sykepleierne forteller at de føler seg bedre rustet til å møte denne pasientgruppen og føler seg tryggere når de kan følge et strukturert og kvalitetssikret behandlingsopplegg.  Det oppleves også større tilfredshet hos pasientene.

I disse dager er vi i gang med et klinisk kvalitetsforbedringsprosjekt for å evaluere behandlingstilbudet.

Trykk her for å lese sluttrapport

Fra venstre: overlege PhD Ingrid Dieset, sykepleier Brynhildur Olafsdottir, spesialsykepleier Astrid Subra. 

Pilotprosjekt om ACT - Gruppetilbud ved akutt-krisepost: Utvikling av forbedret pasientbehandling

Asker DPS, Døgnseksjon Sikta, fikk i 2020 støtte av Akuttnettverket til prosjektet: Pilotprosjekt ACT – Gruppetilbud ved Akutt krisepost: Utvikling av forbedret pasientbehandling. Acceptance and Commitment therapy (ACT), en verdibasert atferdsterapi, var allerede implementert ved døgnseksjonen gjennom flere år. Da man søkte støtte til et prosjekt om ACT gruppeterapi, var det derfor for å et intensivert terapeutisk tilleggstilbud for noen pasienter, samtidig søke å styrke kompetanse både på ACT og på gruppebehandling. Prosjektet ledes av psykologspesialist Ingerid Elgesem Bjelland og psykologspesialist Siri Fossan Viken, som har med seg fire dedikerte miljøterapeuter og en fysioterapeut i prosjektgruppa. Startskuddet for prosjektet gikk av 2.november 2020 og mer enn 50 gruppesesjoner er blitt gjennomført siden den gang. I tillegg har det blitt gjennomført egne veiledninger, kursing av prosjektgruppa, og to halve fagdager om ACT for hele personalet.

Pasientene som er blitt inkludert i prosjektet har fått tilbud om tre samlinger i uken, to samtalegrupper og en fysiogruppe. Det overordnede tema i alle gruppene har vært å styrke pasientene i å stå i sine krevende livssituasjoner, søke verdifulle erfaringer og handlinger, tross sine plager. De som har deltatt har vært med i alt fra en til fjorten sesjoner, avhengig av behandlingsplan og forløp for øvrig. Etter gruppene har pasientene fylt ut et tilbakemeldingsskjema. De aller fleste svarer ja på om gruppene oppleves nyttige og gruppelederne ivaretakende og kunnskapsrike. Mange har også skrevet mer utfyllende om sine erfaringer. To punkter trekkes da ofte frem som særlig meningsfulle: Det å høre andres historier og dermed ikke føle seg alene. Påfyll i form av ACT-metaforer og -øvelser. Tre pasienter har i tillegg blitt dybdeintervjuet om sine erfaringer med gruppene. Disse tre forteller på sine ulike måter om at det kan oppleves tøft å dele av sitt eget og å ta inn over seg andre i en gruppe når man er innlagt i en akutt sykdomsfase eller livskrise, men at det samtidig er dette som gir potensiale for vekst. Når det gjelder terapeutenes utvikling har deres veiledningsløp er blitt kraftig begrenset av pandemien. Allikevel er opplever prosjektgruppa å ha hatt en utviklingsprosess. Et springende punkt i denne utviklingen har vært å våge mer som terapeuter og gruppeledere, hovedsakelig ved å forlate en relativt trygg havn med psykoedukasjon og delvis fastspikret program til fordel for usikkert farvann og potensielt ut på stormfullt hav der pasientene oppfordres til å eksponere mer av sitt indre liv i gruppa.

Prosjektet var planlagt ferdigstilt i november 2021. Særlig grunnet forsinkelse i veiledningsløpet er dette utsatt til våren 2022.

Trykk her for å lese sluttrapport

Foran fra venstre: Miljøterapeut Stephanie Skauby-Aakervik, psykiatrisk sykepleier Kine Randen, miljøterapeut Priti Rastogi, psykologspesialist Siri Fossan Viken. Bak fra venstre: Psykiatrisk sykepleier Marius Ali og psykologspesialist Ingerid Elgesem Bjelland

Prosjekt om virtuelt verktøy i forbedringsarbeid: VR-simulering

En av de viktigste arenaene for læring i helsevesenet er erfaring fra ulike kliniske situasjoner. Å opparbeide seg erfaring tar tid, og simulering er ofte et godt bidrag til læring. Mange situasjoner som omhandler pasienter er utfordrende å gjenskape i simuleringer. I Stavanger har vi siden 2019 utviklet et verktøy som lar deg trene på ulike situasjoner du kan komme til å møte. VR- simulering er forhånds-innspilte scenarier filmet med et 360 kamera presentert i VR- briller. Vi beveger oss ut av simuleringslaboratoriet og gjenskaper pasientnære situasjoner med fagfolk som spiller sine roller. Du er en aktør i scenariet og gis mulighet til å reflektere om situasjonen i etterkant. 

Dette prosjektet er en videreføring av prosjektet som omhandler simulering med 360 film dedikert til prehospitale tjenester og deres samarbeidspartner. Nå har vi tatt for oss situasjoner som oppstår inne på avdelingen. Vi i prosjektgruppa har tatt kontroll hele prosessen med å utvikle verktøyet, fra innkjøp av utstyr og opptak av filmer, til redigering og fasilitering av simuleringer. Vi er derfor uavhengige og holder kostnadene nede. Den største utgiftene frikjøp av personal til å spille i filmer, men det har også hendt at vi har spilt inn et scenario på en tid det har vært rolig i avdelingen.

Utgangspunktet til hele dette prosjektet var at vi ble inspirert av gode erfaringer de hadde gjort seg ved Sim-Innlandet med å lage 360 film til simuleringer i 2019. Nå har vi et ferdig produkt som vi har stor tro på. I løpet av nesten to år har vi gjennomført nærmere 100 simuleringer, og tilbakemeldingene har vært gode. Som fasilitatorer har vi en opplevelse av at deltakere i VR - simuleringer har lett for å snakke om situasjonen de var med på, noe som bidrar til å avdekke konkrete læringspunkt.. Når man i tillegg har erfart situasjonen som tilstedeværende i en omsluttende film uten syns- og hørselsdistraksjoner er vår påstand at denne situasjonen lagres som en opplevd erfaring. Vi håper at læringseffekt kan være grunnlag for forskning ved senere anledninger.

I løpet av høsten 2021 gjennomfører vi simuleringer ved flere akuttpsykiatriske poster ved Universitetssykehuset i Stavanger, Vi har også gjennomført en samsimulering med psykiatrisk personell ved Sørlandet Sykehus via Teams i September 2021. Dette ser vi for oss kan være en unik mulighet til å utfordre oss selv og vår praksis opp mot andre foretak.

Da vi ser at VR- simulering også har potensialet utover sitasjoner som omhandler psykisk helse, har vi i august innlemmet brannvern prosjektet. Vi har filmet en brannøvelse og ser frem til å presentere dette for ulike personalgrupper. Det vil også være naturlig og innlemme somatiske prosedyrer og situasjoner i prosjektet fremover.

Selve gjennomføringen av en simulering ledes av en fasilitator og baserer seg på prinsipper i kurset som heter «Train The Trainer». Briefen inkluderer en gjennomgang av teknisk utstyr, men i praksis skal du slippe å forholde deg til teknisk utstyr da simuleringen/ filmen fjernstyres av fasilitator. Dere blir deretter enige om læringsmål og simuleringen kan settes i gang. Den er ikke interaktiv, men du er deltaker i situasjonen som utspiller seg og aktører i filmen henvender seg til deg. Når situasjonen er over vil fasilitator lede den refleksjonsbaserte debriefen. Det hele kan gjennomføres fra 15 min til 45 min, og vil passe inn som en aktivitet i for eksempel et personalmøte.

Trykk her for å lese sluttrapport

Bilde fra en simuleringssituasjon

Prosjekt om pasienten i fokus: Økt brukermedvirkning for pasienter ved skjerming

Skjerming er et omdiskutert og inngripende tiltak i psykisk helsevern. Interne og eksterne tilsyn har vist at vi har et stort forbedringspotensial når det kommer til pasientens rett til medvirkning, påvirkning og evaluering av skjerming som behandlingstiltak. Dette ble derfor valgt område for forbedringsarbeid. Prosjektleder har parallelt med prosjektet gjennomført utdanning ved Nordisk forbedringsagentutdanning, forbedringsarbeidet har derfor en tydelig forankring i forbedringsmodellen med evaluering og justering av tiltak fortløpende. Det ble opprettet et tverrfaglig forbedringsteam hvor alle lukkede seksjoner i Avdeling for sykehuspsykiatri Sunnmøre er involvert. Tiltak og data er sentrert til Seksjon for Akutt Psykisk helse.

Noe vi ser på som viktige tiltak for å sikre god kvalitet og faglig forsvarlighet er en behandlingsplan som så langt som mulig er utarbeidet i samråd med pasienten og ettersamtale/evaluering av skjerming. I starten av prosjektet var det et ytterst få pasienter som fikk utarbeidet behandlingsplan. De planene som var utarbeidet manglet struktur og dokumentasjon av pasientinvolvering. For å sikre at pasientens behov og rettigheter ivaretas har vi fått utarbeidet mal for behandlingsplan for skjerming i elektronisk pasientjournal. Ettersamtale/evaluering av skjerming var det ingen rutiner for før prosjektstart, og vi kunne ikke finne dokumentasjon på gjennomførte samtaler. Vi utarbeidet mal for ettersamtale. Vi satte oss som mål at innen 31. 10.2021 skal 100% av pasienter ha utarbeidet behandlingsplan og 100 % av pasienter med avsluttet skjermingsvedtak skal ha avsluttet behandlingsplan.

Vi har gjennomført internundervisning gjennom våren 2021. Gjennom veiledning og opplæring er målet å skape god samhandling mellom miljøpersonell og behandlere for å sikre implementering av tiltak, samt bidra til etisk bevissthet om tvang. Fagdager ble omsider gjennomført i september, med spennende, innsiktsfullt og lærerikt innlegg fra psykolog Arnhild Lauveng som delte av sin kunnskap rundt skjerming og forskning på området, samt erfaring fra egen sykehistorie. Fagdirektør Torstein Hole holdt innlegg om brukermedvirkning, dagen ble avrundet med gruppearbeid for å øke kompetanse, skape interesse og eierforhold til forbedringsarbeidet.

Vi har erfart at endring tar tid. Vi er på god vei, men har ennå ikke nådd mål som vi har satt oss. Målinger for september 2021 har viser at 80% av pasienter med skjermingsvedtak fått utarbeidet behandlingsplan. I august har kun 50 % av pasienter med skjermingsvedtak fått tilbud om ettersamtaler. Vi ser ulike utfordringer som årsak til dette, vi vil fremover fortsette arbeidet med kontinuerlig fokus på forbedring.

Prosjektgruppen valgte tidlig i prosjektet å fokusere på det fysiske miljøet for å legge til rette for et godt behandlingsmiljø og økt brukermedvirkning; Skjermingsrom som tidligere var sterile, lite innbydende og minimalt møblert, ble malt med varm blå farge, stuene på skjerming fikk TV, bilder på veggene og møbler.

Trykk her for å lese sluttrapport

Forbedringsteam: Leder Torunn Anita Sandvik, Anne-Lise Eriksen og May-Kristel Johansson

Tildelte prosjektmidler fra Akuttnettverket i 2019

Prosjektmidler til studietur: Åpen dør arbeidsmodell for reduksjon av tvangstiltak i akutt psykisk helsevern – samarbeid med sykehus i Berlin om kunnskapsbasert praksis

Flere artikler fra Tyskland og Sveits har meldt om redusert bruk av tvang etter innføring av «Open-door policy» - på norsk «Åpen dør policy». Fordi forskningsartiklene inneholdt begrenset informasjon om klinisk drift, ønsket vi å søke om midler til å selv reise ned for å observere og stille spørsmål. Gruppen som ønsket å reise besto av avdelingsledere og klinikksjef, en brukerrepresentant, og en forsker; alle med lang erfaring fra psykisk helsevern og rusbehandling.

Formålet med reisen var å observere og lære fra to sykehus med opptaksområde i sentrale bydeler i Berlin:

• Fremsto "åpen dør policy" fortsatt mulig å gjennomføre ved en akuttavdeling i en storby i 2019?

• Ønsket de ansatte fortsatt å jobbe med "åpen dør-policy" i dag, vel ti år etter publisering av første artikkel på temaet (Lang et al., 2010)?  

På begge sykehus var svaret: «Ja!» 

"Åpen dør policy" er slik vi ønsker å jobbe, både for vår egen del, og for pasientene. Vi så ingen økning i rømninger, selvmord, eller voldstilfeller da vi åpnet. Snarere tvert imot kan flere av disse (hendelsene) ha gått ned. Lysten til å gå ut virker høyere når døra er låst."

Verken ansatte eller ledere på disse to sykehusene la skjul på at "åpen dør policy’" i en akuttpost i en storby er hardt arbeid. Å holde døra åpen krever daglig vurdering av pasientenes orienterings- og beslutningsevne, og aktivt arbeid med allianse og behandlingsmål for at pasienten skal ønske å holde seg i avdelingen. Postene vi besøkte hadde låst nattestid, utover dette ble døren låst dersom det oppsto situasjoner som gjorde det uforsvarlig å ha åpen dør.

Å unngå at døra ble låst oftere enn nødvendig, "for sikkerhets skyld", krevde også jevnlig vedlikehold av holdninger: Hva slags hjelpere vil vi være – voktere eller behandlere? Hva slags helsetjeneste vil vi være? Hva gir, over tid, mest bedring og færrest mulige skadevirkninger for pasientene?

Høy andel migrasjons- og rusproblematikk var fellespunkter med Lovisenbergs opptaksområde. Samtidig var tysk psykisk helsevern forskjellig fra norske forhold på mange punkter: Forsikringsbasert helsevesen, kun ett sykehusnivå for tjenester, nye, strengere retningslinjer for tvang og medikamentell psykosebehandling. Felles for begge sykehusene vi besøkte var enkel tilgang til lukkede uteområder. Flersengsrom og beskjeden bemanning (etter norsk standard) var normen på begge sykehus. Pasientbelegg hadde den senere tid vært rundt 100%, og døra var da mindre åpen enn de skulle ønske – 40-60% av tiden.

Trykk her for å lese sluttrapport

Ledergruppen og brukerrepresentant på Lovisenberg diakonale sykehus, Klinikk for psykisk helsevern utenfor en av åpen dør policy akuttavdelingene ved Charite sykehus i Berlin.

Prosjekt om måling og kvalitetssikring av behandlingsmiljø i akutt psykisk helsevern med Essen Climate Evaluation Scale

Det ble søkt om midler til å validere et instrument for måling av postmiljø i rettspsykiatriske og andre psykisk helsevernposter, kalt Essen Climate Evaluation Scale (EssenCES). Rettighetshaver til skjemaet, Norbert Schalast, autoriserte bruk av skjemaet for validerings-/forskningsformål. Prosjektet benyttet seg av spørreundersøkelse blant ansatte og pasienter. For ansatte ble det tilrettelagt for anonym besvarelse gjennom datainnsamlingsverktøyet Nettskjema (UiO), der rundt 150 svar ble avgitt i to runder. Angående pasienter vedtok ledelsen ved Klinikk for psykisk helsevern i april 2020 å prøve ut pasientfeedback på døgnenhetene, i tråd med pakkeforløpene for psykisk helsevern og med Helse Sør-Øst sitt prosjekt om reduksjon av tvangsmidler. En ‘pilotpakke’ bestående av EssenCES og instrumentet "Opplevelse av tvang / Experienced Coercion Scale (ECS) (Nyttingnes et al., 2013) ble valgt.

Hovedmengden validering som ble gjennomført var ‘klinisk validering’ av EssenCES som spørreskjema og til feedbackformål, basert på kliniske erfaringer med over 150 svar fra ansatte og rundt 100 svar fra pasienter på papirversjonen. Per november 2021 vil antallet svar ha økt. Erfaringene tilsier at de ansatte setter pris på å svare på spørsmål om sitt arbeidsmiljø, og pasientene om sitt behandlingsmiljø.

Trykk her for å lese sluttrapport

Bokprosjekt: Artikkelsamling med innledning og etterord, E-bok

Rådsmedlem Gunn Helen Kristiansen og redaktør Else Merete Thyness har gjennomført et bokprosjekt med støtte fra Akuttnettverket. Tekstene er fra brukerperspektivet i form av Gunn Helens kronikker og debattinnlegg til forskjellige tidsskrifter og fagblad. Vi ønsket å samle tekstene i papirformat, samt som e-bok som kan lastes ned fra www.e-bok.no.

I forlengelse av bokprosjektet er Gunn Helen og Else Merete nå i gang med et nytt prosjekt som går ut på å lage en manual for hvordan å skrive gode kronikker og debattinnlegg.

Trykk her for å lese sluttrapport

Fra venstre: Else Merete Thyness og Gunn Helen Kristiansen

Prosjekt om Simuleringstrening – Pasientens Perspektiv 

Blakstad sykehus er i dag et av de største sykehusene innen norsk psykisk helsevern. Vi holder et stort fokus både på riktig og redusert av tvang, men også på å ivareta helsepersonell og forebygge vold og trusler. Opplæringen av alle medarbeidere i hvordan vi skal forebygge, deeskalere og håndtere situasjoner med uro og aggresjon, er derfor en svært sentral oppgave. Vi søkte midler fra Akuttnettverket for å utvikle og gjennomføre et oppdatert undervisningsopplegg ved bruk av VR-utstyr i regi SIM, der akuttpasientens perspektiv skal stå i sentrum. Vi ønsket å få utviklet undervisningsmateriell som særskilt tar akuttpasientens opplevelse på alvor. Ved bruk av VR-briller ville vi la medarbeidere og studenter få se hvordan det kan føles å bli utsatt for tvang, herunder å bli møtt på forskjellige måter i forskjellige situasjoner. Hovedtiltaket var å produsere egne VR-filmer som skal demonstrere ønskede og uønskede situasjoner, hendelser eller inntrykk for så å legge til rette for refleksjon etter mal for SIM-fasilitering

Prosjektet ble dessverre opprinnelig forsinket på grunn av behov for å utdanne flere SIM-fasilitatorer og for å organisere treningen på sykehuset på en ny måte. Deretter ble hele simuleringstreningen avbrutt i en lengre periode på grunn av pandemien. Utstyret og redigeringsprogram ble heldigvis innkjøpt som planlagt og utviklingen av i første omgang to filmer ble startet. 

Trykk her for å lese prosjekoppsummering

Bilde fra simulering