Mer om KvIP-nettverket

Målet med KvIP

Helsetjenesten er pålagt å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring. KvIP er et faglig nettverk med samarbeidende aktiviteter, som bidrar til dette arbeidet. Deltakerne bidrar til gjensidig læring, refleksjon og drøfting av BUP akuttenhetenes utfordringer og muligheter til utvikling av behandlingstilbudet. Samarbeidet er organisert for å preges av gjensidighet, åpenhet, nysgjerrighet, rådgivning og veiledning, fremfor kontroll, revisjon og sanksjon.

Organiseringen av KvIP

Nettverket ledes av rådgiver og psykologspesialist Kari E. A. Lorentzen, i samarbeid med et faglig råd bestående av to brukerrepresentanter og fem faglige representanter fra flere av de deltakende enhetene.

I 2019 har KvIP 13 deltakende enheter av totalt 17 BUP akutte enheter i Norge.

Metodikken i KvIP

KvIP tar utgangspunkt i en metodikk som er utviklet av stiftelsen Royal College of Psychiatrists (RCPsych) (se; https://www.rcpsych.ac.uk/) i sitt arbeid med nettverket Quality Network for Inpatient CAMHS (Child and Adolescent Mental Health Services), (QNIC).

Det anvendes to kvalitetsforbedringsmodeller i kombinasjon; Læringsnettverk og Forbedringsmodellen, der konkrete målsettinger, utvalgte kvalitetsstandarder, implementering av konkrete tiltak, oppfølging av tiltak og dokumentasjon av forbedring over tid, står sentralt. KVIP benytter seg således av et velutviklet prosessorientert kvalitetsforbedringssystem, for å sikre best mulig behandling, fra et juridisk, faglig og etisk perspektiv.

Aktiviteten i KvIP innebærer at alle enheter får besøk og drar på besøk til andre enheter i løpet av året. Alle enhetene gis anledning til å evaluere seg selv etter et utvalgt sett med kvalitetsstandarder i forkant av besøk. Under besøk bidrar besøksteamet med å tydeliggjøre velfungerende sider av driften, samt evaluere, drøfte og finne løsninger på utfordringer enheten måtte ha. Enhetene møtes også på akuttnettverkets to årlige samlinger, samt i årsmøter og oppstartsmøter i løpet av året.

KvIP har adoptert settet med kvalitetsstandarder fra QNIC. Settet er revidert og tilpasset norske forhold av de deltakende enhetene. Disse felles definerte og klinisk relevante kvalitetsstandardene for ulike deler av tjenesten, er utgangspunktet for det systematiske arbeidet med å finne gode løsninger på de utfordringer enhetene møter i det daglige arbeidet.

Standardsettet har syv fokusområder;

1. Miljø og fasiliteter

2. Bemanning og opplæring

3. Innleggelse og utskrivelse

4. Behandling og omsorg

5. Informasjon, samtykke og taushetsplikt

6. Rettigheter og Lovverk

7. Klinisk virksomhetsstyring.

Standardene er kategorisert i tre nivåer av viktighet:

  • Nivå 1: svikt i å møte disse standardene er en trussel til pasientsikkerhet, rettigheter, verdighet eller er et brudd på lovverket.
  • Nivå 2: standarder som er rimelig å forvente oppnås ved institusjonen.
  • Nivå 3: standarder som en utmerket institusjon bør oppnå, eller standarder som enheten selv ikke er direkte ansvarlig for.

Gjennom selvevaluering i kombinasjon med kollegaevaluering under besøk, vurderes de deltakende enhetenes kvalitet etter følgende kriterier;

2=Møtt

1=Delvis møtt

0=Ikke møtt

7=Vet ikke

8=Ikke aktuelt.

Representanter fra brukerorganisasjon eller brukerråd, og fagpersoner fra tre-fire andre enheter bestående av lege, psykolog og miljøterapeut, er med i besøksteamet. Besøksteamet bidrar til refleksjon på praksis, og deling av løsninger andre enheter har forsøkt.

En rapport, skrevet av lederen for besøksteamet, oversendes enheten, deres overordnet samt lokal kvalitetsansvarlig innen to uker etter besøket. Det oppfordres til at rapporten brukes ved utvikling og oppdatering av enhetens handlingsplaner for kvalitetsforbedring. Besøksrapporten kan således benyttes aktivt i lokalt forbedringsarbeid. Besøksrapporten vil også deles med fremtidige KvIP besøksteam som skal komme til enheten på besøk.

 

Årssyklus for KviP

 

På slutten av året skrives en oppsummerende årsrapport om hovedtrekk på tvers av nettverket. Årsrapporten er basert på de lokale besøksrapportene, og kan benyttes i kvalitetsforbedring, også regionalt og nasjonalt. Årsrapporten leveres leder av Akuttnettverket og leder av rådet, og videresendes helseforetakene. På slutten av året evalueres også KvIP aktivitetene sammen med kontaktpersonene fra de deltagende enheter og representanter fra brukerorganisasjoner.

Prosessen i nettverkets aktivitet er nøkkelen til et vellykket KvIP nettverk – og det er avhengig av gjentagelse hvert år for å bidra til kontinuerlig forbedring i fellesskap. KvIPs aktiviteter gjennom året bidrar på denne måten til å overvåke, dokumentere, utvikle og gi innsyn i kvaliteten til de BUP akutte enhetene i Norge.